Den myke uttrykket, med de små streker som skaper detaljer i et øye. De tette, små strekene med en svak blyant som er så gode å bruke blir som store, kalde streker på dataen. Først tegnet jeg på dataen mange små streker, men det ble bare et rot, og mot sin hensikt. Kjente frustrasjonen. Det skal jo være en være en forskjell mellom blyant og digital, eller skal det? I dag kjente jeg hvor stor den var. Planen var å få et slikt mykt uttrykk. Men mine ferdigheter og kunnskaper på data fikk det ikke til. En svart strek blir bare så mye mer synlig og tydelig enn en svak grå. Jeg bestemte meg for å jobbe litt til. Tålmodighet med strekene.Tenkte mye, og satt å så på skjermen. Begynte med irisen, og valgte å lage farge med gradering. Så på formen, og prøvde å forskyve sirkelen slik en gjør i perspektiv. Øyevippene var pistrete. Valget ble færre og at hver vippe ble tykkere. Øyekanten ble veldig markert ellers så det ut som en tynn strek med mange streker rett inn, og ingen form på øyet. Øyevippene under ble færre, og de bakre streker enn de som nærmet seg øyekroken. Samtidig at jeg er tålmodig , lar dataen min hurtig sette i verk mine tanker. En fin balanse mellom tålmodighet og hurtighet.
I dag kjente jeg at jeg måtte bruke mine tegnekunnskaper på en annne måte. En slags transformasjon til dataen. Sluttresultate er ganske annerledes enn det jeg startet med, og føler at det ble "typisk" med de hardere strekene, kontrastene. Jeg tenker meg at en berabeiding i Photoshop der en kan bevare håndstreken og farge inni, hadde gitt et annet resultat. Kanksje derfor mange benytter seg av Photoshop.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar