Hvordan har jeg lært meg Illustrator?

Lært meg verktøy og mange funksjoner. De som brukes ofte, ligger i fingerspissen, helt automatisk. Noe nytt, eller hvordan var det igjen? Må tenke, kanskje slå opp i notatboka mi hvor det står. Sånn ja, ble likevel ikke slik jeg hadde tenkt. Vil prøve på noe nytt! Kan den funkskjonen fungere slik? Jeg famler, av og til i blinde, av og til treffer jeg blink. Slik beveger jeg meg framover som en skildpadde. Sakte, men sikkert. Av og til føles det som jeg tar et lite hopp, forstår noe nytt, se et tips som fungerer, ellers må jeg stadig prøve det ut selv. Jeg ser av og til på kyndige hender som demonstrere dette på YouTube, svitsj, svitsj beveger hånden seg.

Går tilbake til brette mitt, og prøver videre. Det gamle ordtaket gjelder her som alle andre ting:

Øvelse gjør mester!!!

Tålmodighet og hurtighet

Den myke uttrykket, med de små streker som skaper detaljer i et øye. De tette, små strekene med en svak blyant som er så gode å bruke blir som store, kalde streker på dataen. Først tegnet jeg på dataen mange små streker, men det ble bare et rot, og mot sin hensikt. Kjente frustrasjonen. Det skal jo være en være en forskjell mellom blyant og digital, eller skal det? I dag kjente jeg hvor stor den var. Planen var å få et slikt mykt uttrykk. Men mine ferdigheter og kunnskaper på data fikk det ikke til. En svart strek blir bare så mye mer synlig og tydelig enn en svak grå. Jeg bestemte meg for å jobbe litt til. Tålmodighet med strekene.Tenkte mye, og satt å så på skjermen. Begynte med irisen, og valgte å lage farge med gradering. Så på formen, og prøvde å forskyve sirkelen slik en gjør i perspektiv. Øyevippene var pistrete. Valget ble færre og at hver vippe ble tykkere. Øyekanten ble veldig markert ellers så det ut som en tynn strek med mange streker rett inn, og ingen form på øyet. Øyevippene under ble færre, og de bakre streker enn de som nærmet seg øyekroken. Samtidig at jeg er tålmodig , lar dataen min hurtig sette i verk mine tanker. En fin balanse mellom tålmodighet og hurtighet.

I dag kjente jeg at jeg måtte bruke mine tegnekunnskaper på en annne måte. En slags transformasjon til dataen. Sluttresultate er ganske annerledes enn det jeg startet med, og føler at det ble "typisk" med de hardere strekene, kontrastene. Jeg tenker meg at en berabeiding i Photoshop der en kan bevare håndstreken og farge inni, hadde gitt et annet resultat. Kanksje derfor mange benytter seg av Photoshop.

Profilbilde 3

Håret er like vanskelig å få til slik en vil på data som i virkeligheten. Så på noen andre hadde laget, og skulle prøve å få likt. Litt ulik fargenyanser som gled fint over i hverandre. Litt mørk farge nederst, det ble for stor kontrast. Litt lys, men det så ut som måkebæsj. Ser på bildet , men får ikke ønsket uttrykk. Kjenner frustrasjonen, og tålmodigheten min er ikke alltid den beste.Med fargeblyant ville jeg fått en jevn fin overgang med ulike farger. her er de samme muligheten, men jeg skal prøve mer senere. Blir nok en retusjering av håret senere. Men for nå tar jeg pause.

Ulike uttrykk

Glad, luren,redd, trist,munter og lei seg er noen uttrykk. Bruker en tegning som utgangspunkt for alle disse tegningene. Egne mønstre, ferdige mønstre og mange fargenyanser å velge mellom. Øyne, munn og øyenbryn erstattes. Tenker på et uttrykk, og prøver å gjenskape det uttrykket i tegningen. Det å tegne så forenklet gjør det raskt å endre et uttrykk. Selv om det er justeringer som ikke tar lang tid her, ville det med håndtegning betydd mye fargelegging. Tidsbesparende og veien er kort fra en tanke til å eksperimentere det rett på skjermen. Det er alltid en angreknapp slik en kan gå tilbake. Ble litt glad i disse tegningene, og tankene vandret til mange ulike situasjoner med Jenny .

Sansene

Skisseboken er full av halvferdige tegninger, og noen er ideer for senere tegninger.

Tegner jeg på ark, kan det krølles å kastes.

Noen ark er glatte, tykke , struktur og tynne.

Håndflaten registrere dette mens blyanten setter merker på det.

Samtidig gir det meg en informasjon.

Glatt ark trenger en annen tykkelse for å få streken.

Det ru arket kan en bløt blyant gi spennende skygge effekter.

Det er hele tiden en dialog mellom arket, blyanten og meg.

Hva med dataen?

Tegneflaten er like glatt og det er ingen struktur på skjermen.

Håndflaten møter den samme motstanden, men likevel endres uttrykket på en flat skjerm.

Velger pensel på skjermen og en bred tykkelse.

Digitale pennen føres med et sveip på brettet.

Foran meg dukker det opp en bløt bred linje.

Hva er streken på data, en kombinasjon av tall??

Det er hele tiden en dialog mellom digitale pennen, skjermen og meg,

men her føler jeg at øynene for forang for andre sanser.

Jeg kjenner ikke streken i hånden, slik som en pensel trykkes ned på et ark.

Men slik Piet Hein har sagt; alt vil bero på en øye- hånd koordinasjon,

men kanskje med ulik vekting.

Fargelegging av feen

Samme fe som sist. Marker kjolen og ny farge. Marker skyggen og velg rødt. Håret blir mørkere, og dras litt i. Vingene spisses og blir svarte. Stjerner erstattes med flammer. Øyne og munn endres. Byttene går raskt, og snart en ny fe, og denne ikke så koselig som den første. Muligheten til å justere og bytte farger er motiverende. Arbeidet som er blitt gjort kan benyttes på ny og ny. Tidsbesparende, og samtidig en fleksibilitet til å endre etterhvert. Kanskje det jeg liker aller best med digitale illustrasjoner.

Fargelegging av feen

Fargelegging av feen. Lagde layers først og etterhvert som jeg brukte pentool flyttet jeg til rett struktur. Gikk bedre, og flyttet mellom layers for å få ønsket overlapping.Tenkte litt på fargenyanser for å få litt liv i feen. Kunne gjort mer ut av det, men vil finne balansegangen. Synes at pentool går greit, og fått til konturen slik jeg ønsket. Brukte ferdige snøfnugg symboler på vingene. Prøvde meg med ulike lysstyrke på dem, men når tegningen er liten, blir de nesten usynlige. Skulle dette bildet trykkes ut i A3, ville jeg ha dempet styrken på dem. Selv om jeg hadde håndtegningen til å se etter, følte jeg kunne løsrive meg også, og velge andre løsninger. I dag har jeg klart å sitte med detaljer mer enn tidligere, likevel tidkrevende da jeg ikke har helt flyten på dataen ennå.

Juks eller utnytte muligheter

Et fantastisk verktøy er live trace, den gjør om bilder eller tegninger til grafikk slik at en kan tegne leke med bildene. Min gamle utgave har ikke så avansert verktøy, auto trace tool, som en må trykke på hver strek, og de blir litt annerledes enn det orginale. Brukte verktøyet på den håndtegnede feen min.Litt uklare detaljer og kan skifte farge, men ikke ett godt objekt å tegne videre på. Er det juks hvis en kan bruke ett verktøy som gjør tegneprosessen. En kan tegne for hånd, trykke og deretter er det blitt en del digital tegning? Hva betyr denne funksjonen for digital tegning? Er det kun positivt? Er det bare å benytte seg av mulighetene? Vil det åpne for mange muligheter å kopiere andres jobber for å justere på dem? Hva med opphavsretten til bilder/ tegninger?

Prinsessealderen

Prøvd å kombinere håndtegning med digital tegning. Burde nok ha lagt håndtegningen i bakgrunnen først. Ville "klippet" tegningen til på en annen måte. Planen var å illustrere prinsessealderen. Ei jente som sover med rosa sengeklær og drømmer om feer eller prinsesser. Synes det er artig med kombinasjonen blyantstrek og digital. Kommer nok ikke så tydelig frem i disse små bildene. En stund siden med farger, og selv om jeg husker det med struktur, kjenner jeg frustrasjonen. Ikke slik, nei da ble det slik. I dag gikk det ut over detaljnivåene på hendene. Legge til skygge, lage form på fingrene, men ble kluss. Fram og tilbake, flytte på struktur og lag. Til slutt tenkte jeg nok er nok.

Hadde blitt enda kjekkere med litt mønster på veggen. Arbeidet i kombinasjon med pentool og pensel og føler de to utfyller hverandre slik jeg vil bruke dem. Men kunne brukt mer tid på skyggelegging for å få et finere sluttresultat. Men dette er tegning i prosess.

Mobilitet!!

Sola skinner, og alt i meg roper kom deg ut!

Frister ikke like mye å sitte inne å tegne på dataen.

En skisseblokk og blyant betyr frihet og fleksiblitet.

Hvis mac var bærbar, kunne jeg jo sitte ute,

men er vi helt ærlige er det ikke lett å se på en skjerm med motlys eller bak oss.

I tillegg må jeg sitte, hvis jeg har blokka kan jeg jo ligge.

Hvis jeg hadde hatt en Iphone er det jo mulig å få tegneprogrammet på der.

En liten skjerm , men muligheten er der.

Det betyr små bevegelser, eller at en bare ser deler av tegningen,

zoom ut, zoom inn.

Få et lite overblikk av tegningen, før detaljene.

Kanskje det er en av grunnene at mange forhåndstegner skisser før de begynner på dataen.

I dag når sola skinner, er det iallefall det for meg!!

Hviletak!

Svart og hvitt går igjen.

Noen konturstreker, store flater.

Ikke noe i bakgrunnen,

Kjedelig? Rent? Kontrastfullt? Fint?

Hvorfor kommer tegningene ut slik?

Er dettte måten jeg uttrykker meg på,

eller er det litt behagelig å være her akkurat nå.

Kan dette verktøyet, men burde vel prøve med litt mer farge.

Godt med et lite hviletak, det koster krefter å lære

seg mye nytt på et dataprogram og i tillegg utvikle seg som tegner.

Kanskje i morgen finnes fargepaletten fram igjen!!

Trykksverte

Jenny, hva holder du på med?

Jeg leker pusekatt.

Jeg trodde du stemplet på kort.

Ja, men jeg måtte jo kjenne, og lukte på stempelet.

Luktet det godt?

Nei, men det var deilig å ta på.

Du er blå på nesen, og tror ikke det går vekk til bursdagsselskapet til mormor!

Da kan jeg være pusekatt i morgen og, og mormor liker jo puser?

Endret på munnen og angret, kjekkere uttrykk på bildet men jeg fikk ikke det til å tegne slik det så bra ut. Dette er en skisse, og prøve ut ulike uttrykk. Ikke helt dem gode feelingen etter bildet. Vil prøve å tegne det på nytt en annen dag

Navn på nett

Tenker en del på det med navn på nett. Skulle jeg skrive navnene på familien min? Vil det bli for mye utlevering, da de ikke har bedt om å bli på prosjektet mitt. Eller hva med hun som satt to timer på fritiden sin og hjalp meg? Følte ikke det var naturlig å skrive navnet hennes, ikke fordi jeg ikke ville gi henne kreditt for den gode jobben. Har ikke spurt henne om det er greit. Det samme med tilgangen på forelesninger på media design, hun har heller ikke bedt om å få en publisitet. Hvor går grensen? Er det ok å skrive andres navn på nettet helt fritt?

Til nå har jeg ikke skrevet navn, men så scannet jeg inn en håndskisse, og der hadde jeg skrevet navn på, disse publiserte jeg. Så det etterpå, men har ikke tatt det vekk og gjør det nok ikke. Er det slik at etterhvert er en mindre regid med grenser for privat og slipper det mer løs? Tiden vil vel vise på det.

Et tre, mange variasjonsmuligheter

En god følelse å sette seg å tegne. Plutselig gikk dager og ble til uker- men nå hviler håndflaten på tegnebrettet igjen. Så på noen tidligere skisser- fikk et utgangspunkt- men ikke scannet inn. Skjermen er helt hvit. Inni hodet er det et indre bilde av et tre. Vet hva slags verktøy jeg vil ha. Pennen ligger lett i hånden, og kjennes som en forlengelse og ikke et hinder.

Pennen beveges og tegnebrettet registrere berøringene, og på skjermen dannes svarte streker. Raske bevegelser, lite tvil og ingen forventninger som tynger. Noen svarte streker til og en trestamme ser tilbake på meg. Streken jobber med meg.

Prøver meg videre.En litt oval bevegelse, og programmet jevner den til en fin oval form. Tar litt tykkere strek, men beveger meg raskt. Et til tre. Raskt på neste tre. Dette føles som skissing. Ingen streker er der, bare en innbydende hvit skjerm som venter på kommandoen. Meg, pensel og lineart brush fungerer sammen.

Disse skissene er fra P4 oppgaven, og jeg ønsket å utvikle mine line art ferdigheter. Disse er mer flater og former, men jeg husker hvordan jeg likt å lage dem. Inspirasjonen til disse skissene, hentet jeg fra nettet. Mange ulike illustratører som arbeider med flater og variasjoner av former.