En god følelse å sette seg å tegne. Plutselig gikk dager og ble til uker- men nå hviler håndflaten på tegnebrettet igjen. Så på noen tidligere skisser- fikk et utgangspunkt- men ikke scannet inn. Skjermen er helt hvit. Inni hodet er det et indre bilde av et tre. Vet hva slags verktøy jeg vil ha. Pennen ligger lett i hånden, og kjennes som en forlengelse og ikke et hinder. Pennen beveges og tegnebrettet registrere berøringene, og på skjermen dannes svarte streker. Raske bevegelser, lite tvil og ingen forventninger som tynger. Noen svarte streker til og en trestamme ser tilbake på meg. Streken jobber med meg.
Prøver meg videre.En litt oval bevegelse, og programmet jevner den til en fin oval form. Tar litt tykkere strek, men beveger meg raskt. Et til tre. Raskt på neste tre. Dette føles som skissing. Ingen streker er der, bare en innbydende hvit skjerm som venter på kommandoen. Meg, pensel og lineart brush fungerer sammen.
Disse skissene er fra P4 oppgaven, og jeg ønsket å utvikle mine line art ferdigheter. Disse er mer flater og former, men jeg husker hvordan jeg likt å lage dem. Inspirasjonen til disse skissene, hentet jeg fra nettet. Mange ulike illustratører som arbeider med flater og variasjoner av former.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar