Jeg noterte med min kritiske venn pratet, jeg klarte ikke å notere det jeg selv kommenterte i respons. Dermed vil det se ut som om det var en enetale. Men jeg prøvde bevisst å være litt tilbaketrukken, og ikke virke som jeg forsvarte illustrasjonene og dermed påvirke kritikken. I tillegg noterte hun rett på illustrasjonene slik det er vist her. Det gjør det lettere når jeg skal jobbe videre med illustrasjonene, og knytte kommentarene til illustrasjonene.
Øyene hennes vandrer over illustrasjonene, betrakter først, snur rundt og leser tittelord og tekst. Ser gjennom alle, mens tankene vandrer. Hun utbryter plustelig at illustrasjonene er søte. Kjenner stolthet inni meg. Jeg lar henne sitte der og det er stille, hardt å sitte i stillheten. Deretter begynner vi, tar for oss illustrasjonsparene. Tanker om tittelord, tekster og det visuelle. Jeg noterer det hun sier, hun tegner og noterer på illustrasjonene slik som bildet ovenfor. Tror nok hun og er forsiktig, men likevel mye gode vurderinger. I min iver hadde jeg glemt det siste illustrasjonsparet, jalapenos som jeg gikk tett på.Jeg kan tenke over dem, prøve dem ut og så reflektere over dem. Jeg velger å skrive ned kommentarene jeg fikk, men noen ganger er det generelle kommentarer for serien. Kjenner at det var en god situasjon å sitte i. Følte jeg ble tatt på alvor, og da mener jeg at hun gav konstruktiv kritikk, løfte meg oppover, tilføre illustrasjonene noe mer. Tenker det å tørre gi kommentarer er viktig.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar